Stian Tørstad

Bloggen

Hva om dyrene er smartere enn oss?

  • Publisert: 05.12.2016, 04:45
  • Kategori: Blogg
  • Vi mennesker liker å tro vi er mest intelligent. Av alle

    Men, er vi egentlig det? 

    Andre arter, eller dyr her i verden har jo av naturlige årsaker ikke muligheten til å gjøre det samme som oss mennesker, derfor virker de kanskje mindre intelligente. 

    For eksempel katter og hunder forstår seg nok ikke på e-post. For det første kan de ikke å lese. For det andre ville det vært vanskelig for de å bruke et tastatur, eller mobil for den saks skyld, da dette er noe som er tilpasset oss mennesker. En pote ville rett og slett trykket på for mange knapper samtidig. 

    Men liksom.. Det jeg skal frem til, er at vi kanskje måler intelligens på en feil måte? En måte som alltid gir oss mennesker en fordel? For det er vel ingen hemmelighet at vi liker å se på oss selv som "den beste arten" her på jorda. Du går vel ikke rundt og tenker at kjæledyret ditt er smartere enn deg? 

    Jeg tenker at selv om dyr ikke forstår seg på "mennesketing" som vi mennesker selv har skapt og ikke minst: skapt oss en formening om, så har kanskje dyr den samme bevisstheten som oss. Noen dyr har et mye mer avansert språk enn vi mennesker har, så hvorfor skal de ikke kunne ha tanker som er smartere? Hvordan kan vi mennesker vite hva et dyr tenker? Intelligens kan ikke bli målt, sammenlignet med vår siviliserte verden, da dette rett og slett er en del av evolusjonen mennesket har hatt. 

    En annen ting er jo at svært mange mennesker, verden over, dør hvert år fordi de oppsøker farer. Mennesker leker ofte med døden og naturen. Det er vel ikke særlig intelligent, eller? Ser man på dyrenes reaksjoner når det er fare på ferde, velger de å komme seg unna. Mennesker bruker gjerne ordet "feig", eller "redd" med negativ ladning. Ordet man oftest burde brukt i disse sammenhengene er vel "klok". 

    Her ser du noen snutter som kanskje er litt off-topic i forhold til det jeg skrev, men allikevel, god underholdning! 

    Mener du at mennesket er den smarteste arten på Jorda? 

    Del videre med venner: 

  • Publisert: 05.12.2016, 04:45
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • Første orkan som treffer - Noensinne

  • Publisert: 23.11.2016, 04:32
  • Kategori: Klima/vær
  • En svært uvanlig situasjon er i ferd med å skje i Latin-Amerika

    Den tropiske stormen Otto ble mandag dannet ved Karibien, ca 500 km øst for det sør-amerikanske landet Nicaragua. Innen torsdag/natt til fredag vil orkanen trolig være på vei mot å skrive historie. 

    Dersom værprognosene stemmer, noe som i dette tilfellet er snakk om ganske sikre prognoser, vil dette være det sydligste punktet en orkan har truffet land i Latin-Amerika - Noensinne. 

    I alt ni tropiske orkaner og stormer har truffet landet de siste 110 årene, men aldri så langt sør som Otto ser ut til å treffe land. Otto ser nå ut til å utvikle seg fra en "tropisk storm" til "tropisk orkan". 



    Kartet over viser den mest sannsynlige ferden til den tropiske orkanen. På onsdag er den ventet å nå minst "kategori-1 orkan", før den suser videre vestover mot fastlandet. Orkanen får ligge ganske lenge "i ro", slik at stormen øker i intensitet. Både med tanke på vind og oppsamling av nedbør som igjen vil falle på land. Sistnevnte er også den største trusselen med denne stormen, da det vil kunne komme enorme mengder nedbør. 

    Mengdene det er snakk om, kan være alt mellom 250 - 500 millimeter nedbør på 24 timer de våteste stedene. Det er ekstreme mengder som med høy sannsynlighet vil utløse større jordskred og skape flom og oversvømmelser, særlig i tettbygde strøk og daler. 


    Bildet over viser vindsituasjonen klokken 14.00, torsdag. 
     

  • Publisert: 23.11.2016, 04:32
  • Kategori: Klima/vær
  • 0 kommentarer
  • Ila / Skansen

  • Publisert: 14.11.2016, 03:25
  • Kategori: Blogg
  • Ila/Skansen, Trondheim. 

    7. juli 2014. 

     

  • Publisert: 14.11.2016, 03:25
  • Kategori: Blogg
  • 10 kommentarer
  • Trist møte med 22.juli-minnesmerke

  • Publisert: 25.10.2016, 03:06
  • Kategori: Blogg
  • Dette kan bli upopulært..

    .. Men da jeg bestemte meg for å ta turen til Tordenskioldparken i Trondheim sentrum, stedet hvor 22.juli-terroren har fått sitt minnested, ble hele greia ødelagt av to personer som kom gående ut fra Vår Frue Kirke. 

    Å joda, man kan vel si så mangt om akkurat den biten. Jeg er fullstendig klar over at det er mennesker som benytter seg av og trenger kirkens tilstedeværelse i byen, men.. Liksom.. Kanskje et minnested ikke bør ligge ved bakdøra til Vår Frue kirke? 

    Seansen starter i det jeg ankommer parken. En mann kommer ut bakdøren i kirka, setter seg på minnemonumentet og prater i telefonen. Jeg oppfatter vedkommende som en stabil, oppegående mann. En stund etter kommer andremann busende ut bakdøra, tydelig irritert over et eller annet. Det hele eskalerer veldig kjapt i en høylydt diskusjon mellom de to personene som høres over hele parkområdet i en lengre periode. 

    Flere personer var ved minnesmerket. Det var tydelig at jeg ikke var den eneste som reagerte. Noen valgte å forlate stedet 



    For meg ødela det hele inntrykket og følelsene jeg hadde forventet av minnestedet. Høylydte mennesker med mangel på innsikt rundt hvordan de oppfattes ser man flere steder i Trondheim, men det jeg reagerer på, er at plasseringen av minnestedet er lagt akkurat her. Det er to steder i Trondheim sentrum jeg ville pekt ut som ikke aktuelle for et minnested: I nærheten av Vår Frue Kirke og Stiftsgårdsparken. Årsaken er enkel: Stedene preges og domineres til tid og annen av rus, overdoser og tigging. Tror ikke noen betviler det utsaget. 

    For å presisere, vil jeg legge til at jeg ikke har noe i mot noen av de menneskene som driver med ting man ikke burde drive med, men jeg ser ikke helt hvordan dette miljøet og denne parken skal klare å harmonisere. Jeg synes rett og slett det er uhyggelig å være på et minnested samtidig som jeg må ha i bakhodet at rusede personer, gjerne også aggressive, påtrengende og voldelige kan prøve å få kontakt. 

    Om du mener at utsagnet er tvilsomt; prøv å still deg 20-30 meter unna en gruppe mennesker som tydelig er rusa. Jeg sier ikke at det alltid er sånn, men stort sett. Finnes selvsagt unntak. 



    Et vannbasseng i parken fremstår som "hovedattraksjonen". Nede i bassenget er det 77 lys. Ett lys for hvert liv som gikk tapt under terrorangrepene 22. juli 2011. Noe av det fineste sentrum er blitt pyntet med de siste årene, om ikke det aller fineste. 

    Parken ble åpnet for bare en uke siden, den 18. oktober. Så langt er det kommet mange reaksjoner på at parken er utrolig flott, noe jeg er enig i. Allikevel tror jeg det er for tidlig å si noe om hvor heldig plasseringen har vært, men det lover ikke særlig godt.

     Følg meg på Snap: Ta bilde av spøkelset med Snapchat-kameraet

    Gjør som over 1800 andre: Følg meg på Facebook (link)

    Del videre med venner: 

  • Publisert: 25.10.2016, 03:06
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Har du møtt THE ONE?

  • Publisert: 23.10.2016, 01:38
  • Kategori: Blogg
  • Forelskelse er vel noe alle en eller annen gang har fått merke på kroppen. Det er noen av de sterkeste følelsene vi har, å jeg tror også at det er den følelsen vi går rundt og lengter etter oftest når vi ikke kan kjenne den.

    Hvordan vi definerer forelskelse varierer jo såklart fra person til person, men vi går vel alle sammen gjennom den samme "veien" til forelskelse, om du skjønner. Ihvertfall de fleste av oss vil jeg tro.

    Vi har selvfølgelig arrangerte ekteskap, som enkelte driver og tukler med, å foreldre som er såpass kontrollfreaker mot sine barn at de må involvere seg i kjærlighetslivet til sine etterkommere. Det er sikkert flere særegne unntak rundt omkring i denne store verden, men gidder ikke noe kulturinnlegg.

    Men jeg vil gjerne spørre: Hvordan vet vi når vi er forelsket? Det er vel ikke slik at det ringer en bjelle inne i hodet vårt når det skjer? Eller en stemme i hodet som sier: "Nå er du forelsket Stian"?

    Jeg er jo bare 19 år. For 4-5 år siden så sa jeg jo det at jeg var forelsket i en jente, liksom.. Jeg mente jo at jeg var det. Men nå idag, så innser jeg jo at det bare var sånn umodenhet fra tidlig ungdomsskole. Da kan man nesten begynne å spørre seg selv: Vil jeg om 5 nye år tenke at når jeg var 19, så ante jeg ikke hva kjærlighet var?

    Selvfølgelig sier alle at de er forelsket når de går inn i et forhold, eller akkurat har møtt drømmejenta/gutten. Jeg kan selvfølgelig ikke snakke for alle, men liksom.. Egentlig så tror jeg ikke at noen noensinne kan vite med sikkerhet at man har funnet "THE ONE"  

    Som faren min pleier å si: "Ikke løp etter jenta på trikken, vent heller på neste trikk"



    Selv har jeg opplevd såpass sterke følelser for noen, at det gjorde veldig vondt psykisk når ting skjærte seg. Det som fikk meg til å tro at dette var noe mer enn bare ung, håpløs forelskelse var at det gjorde såpass vondt fysisk også. At man kunne kjenne smerten. Det trodde jeg ikke var mulig. Men jeg har forsåvidt mindre kontroll på når eller om jeg i det hele tatt har vært forelsket. Dette fører meg over på spørsmålet som jeg har tenkt på lenge.. Er en forelskelse en forelskelse, eller bare et "crush" som du ikke klarer innse før du har fått personen på avstand?

    Nå begynner jeg i tillegg til denne evigvarende problemstillingen å få problemer med å definere og formulere setningene rett og slett fordi dette er ganske dype tanker egentlig. Ville kanskje fått mer ut av ting om jeg ikke tenkte så mye, men jeg vil liksom finne ut av det også. 

    "Den eneste vedvarende forelskelse er forelskelsen i det ukjente"

    Først publisert 23. august 2011. 

  • Publisert: 23.10.2016, 01:38
  • Kategori: Blogg
  • 26 kommentarer
  • hits