Har du møtt THE ONE?

Forelskelse er vel noe alle en eller annen gang har fått merke på kroppen. Det er noen av de sterkeste følelsene vi har, å jeg tror også at det er den følelsen vi går rundt og lengter etter oftest når vi ikke kan kjenne den.

Hvordan vi definerer forelskelse varierer jo såklart fra person til person, men vi går vel alle sammen gjennom den samme "veien" til forelskelse, om du skjønner. Ihvertfall de fleste av oss vil jeg tro.

Vi har selvfølgelig arrangerte ekteskap, som enkelte driver og tukler med, å foreldre som er såpass kontrollfreaker mot sine barn at de må involvere seg i kjærlighetslivet til sine etterkommere. Det er sikkert flere særegne unntak rundt omkring i denne store verden, men gidder ikke noe kulturinnlegg.

Men jeg vil gjerne spørre: Hvordan vet vi når vi er forelsket? Det er vel ikke slik at det ringer en bjelle inne i hodet vårt når det skjer? Eller en stemme i hodet som sier: "Nå er du forelsket Stian"?

Jeg er jo bare 19 år. For 4-5 år siden så sa jeg jo det at jeg var forelsket i en jente, liksom.. Jeg mente jo at jeg var det. Men nå idag, så innser jeg jo at det bare var sånn umodenhet fra tidlig ungdomsskole. Da kan man nesten begynne å spørre seg selv: Vil jeg om 5 nye år tenke at når jeg var 19, så ante jeg ikke hva kjærlighet var?

Selvfølgelig sier alle at de er forelsket når de går inn i et forhold, eller akkurat har møtt drømmejenta/gutten. Jeg kan selvfølgelig ikke snakke for alle, men liksom.. Egentlig så tror jeg ikke at noen noensinne kan vite med sikkerhet at man har funnet "THE ONE"  

Som faren min pleier å si: "Ikke løp etter jenta på trikken, vent heller på neste trikk"



Selv har jeg opplevd såpass sterke følelser for noen, at det gjorde veldig vondt psykisk når ting skjærte seg. Det som fikk meg til å tro at dette var noe mer enn bare ung, håpløs forelskelse var at det gjorde såpass vondt fysisk også. At man kunne kjenne smerten. Det trodde jeg ikke var mulig. Men jeg har forsåvidt mindre kontroll på når eller om jeg i det hele tatt har vært forelsket. Dette fører meg over på spørsmålet som jeg har tenkt på lenge.. Er en forelskelse en forelskelse, eller bare et "crush" som du ikke klarer innse før du har fått personen på avstand?

Nå begynner jeg i tillegg til denne evigvarende problemstillingen å få problemer med å definere og formulere setningene rett og slett fordi dette er ganske dype tanker egentlig. Ville kanskje fått mer ut av ting om jeg ikke tenkte så mye, men jeg vil liksom finne ut av det også. 

"Den eneste vedvarende forelskelse er forelskelsen i det ukjente"

Først publisert 23. august 2011. 

26

bra skrevet ;)

du er forelsket når alle fløte sangene stemmer overens med hvordan du føler deg.....jeg er forelsket for tiden....helt herligt med en nye og fantastisk kjæreste.....klemz Dev :-)))

Dette er KVALITET innlegg! Jeg blir satt ut!

kjempe bra skrivd :D

Veldig bra blogg om noe som er fint, vanskelig og et ømtålig tema for mange.

Å være forelsket for meg er som å gå på skyer og man føler seg i himmelen.

SV: Jepp, Har spilt en god del Cities XL 2011 og likte det veldig godt, men savnet mange av mulighetene som man hadde i SC i tillegg til friheten. Om man går inn på www.simtropolis.com så finnes man mange mods til SC noe jeg også savner i Cities-serien. Så jeg håper inderlig at Sim City 5 en gang i tiden kommer. Da vet jeg at jeg kommer til å bli sittende ;-)

jepp

E du forelska Stian? hihi

Jeg tror ikke at man finner the one and only. Jeg tror heller at folk er ment for hverandre en tid i livet, men ikke nødvendigvis hele. Man lærer av hverandre, og går videre. Men selvfølgelig det går ant å finne noen man kan trives med resten av livet også da:)

Jeg ble forlovet for en liten stund tilbake... jeg er helt i lykkerus! Vi har snart vært sammen i et år, aldri kranglet selv om vi har bodd i samme leiilighet siden oktober i fjor. For å si det sånn, er han den som VIRKELIG gjør livet verdt å leve. Og ja, jeg er forelsket, uten tvil. Jeg har opplevd mye kjærlighet. :)

trodde jeg hadde det, men nej !

bra skrevet :) jeg er veldig forelsket:)

har ikke det nei :)

Jeg har møtt the one ja:(

Bare så synd at ting ikke fungerte tilslutt:( men for meg er han fortsatt the one :(

Nop har ikke det... bare vært lettere betatt, aldri helt forelska, sliter veldig med å si: "Jeg elsker deg" til de jeg har vært sammen med... spess etter at jeg ble mamma, da viste jeg virkelig hva det ville si å elske noen... man kan tro at man elsker mora si, faren sin eller søsknene sine, men det er så langt ifra som man tror... man elsker barnet sitt... iaf sånn det er her... skal mye til for at jeg finner et mannfolk jeg kommer til å elske tror jeg :p står på ønskelista ofc, men tror ikke helt på forhold lengre... ^^

Tnaw, bra skrevet! Enig med deveny, man er forelsket når alle fløtesangene stemmer overens med følelsene dine <3

Gøy å lese mellom linjene ;)

Litt artig at du skriver om dette Stian og bra skrevet :):)

Ikke enda,men det kommer:D

Jeg synes det er dumt med folk som sier til meg at jeg er for ung til å vite hva forelskelse og kjærlighet er. Ja, jeg er ikke så gammel, jeg er 16. Men jeg har en kjæreste. Og jeg mener at det jeg føler for ham er kjærlighet. Det finnes ikke noe konkret svar på hva kjærlighet er. Besteforeldrene mine har vært gift i 69 år. Men vet de egentlig hva kjærlighet er? Jeg tror kjærlighet er forskjellig til alle mennesker. Og man er ikke for ung til å vite hva det er, men man blir mer voksen, og ser kjærlighet på en annen måte.

Jeg kan sikkert forsette, men tror jeg har skrevet nok.

forelskelse er når du tenker på personen hele tiden, å er helt ute av fokus! Å det føles ut som man bare kan leve på luft. Vanskelig å beskrive siden alle opplever forelskelse på så forskjellig vis! Kan vel si jeg blir varm å veldig smilende hele tiden :-) vet ikke hvordan jeg skal forklare det på en bedre måte.

Leste du nettopp tankene mine eller? x)

men jeg skjønte ikke helt det faren din sa :p kan du forklare det litt bedre? (:

Braa skrevet!!

LoiceAllegra: takk:)

Forelskelse kan vel egentlig ikke beskrives, det må oppleves, alle opplever det helt forskjellig samtidig som hver enkelt har samme fantastiske følelse inni seg.

Jeg tror ikke vi noen gang er for unge til å ane hva kjærlighet er, jeg tror heller det er forskjellige "kjærlighetsepoker" i løpet av livet, at etter hvert som vi blir eldre blir det mye sterkere og mer modent..

Jeg er 17, og har vært forelsket i naboen min, som er 4 år eldre enn meg, i 11 år! Uten stopp, aldri vært noen andre.

Det gikk fra den lille barneskoleforelskelsen der jeg ikke turte å se på han, men skrev kjærlighetsbrev med "JEG ELSKER DEG", med store, bakvendte, skeive blokkbokstaver,, som jeg aldri sendte.

Da han gikk ut av barneskolen og jeg begynte i fjerde, og ville sende melding med "vil du bli sammen med meg?", men turte aldri.

Da jeg begynte i 5, og ble med i speidern fordi jeg visste han ville bli lederen min.

Til da jeg begynte på ungdomskolen, skrev navnet hans inni hjerter bakerst i bøkene mine og i løpet av utallige skoletimer dagdrømte om vårt første kyss.

Da jeg ble 15 og satt i samme styre som han i bygdeungdomslaget, og deltok på alle festene som ikke hadde 18-årsgrense, fordi jeg visste han ville være der.

Til det var 3 dager til jeg ble 16 og han var 20, da vi hadde vårt første kyss på en fest jeg ikke husker noe av.

Til da jeg ble 16 år, 7mnd og 27 dager og jeg mottok min første sms fra han, med "Hei. Har du kommet deg etter helga?" da jeg i fylla hadde greid å avsløre men største og eneste forelskelse til en av hans beste venner.

Til jeg var 16 år og 8 mnd, og vi hadde vår første "date" i hans leilighet, og vårt andre kyss.

Til jeg ble 16 år og 11 mnd og vi hadde tilbringt vært eneste ledige minutt sammen i 3 mnd..

Til nå, 17 år, vært 1 mnd i USA, 10 igjen, og kan ikke vente til han kommer på besøk, eller til jeg kommer hjem på flyplassen i Norge og møter han igjen, nå når jeg endelig har verdens beste gutt! Til forelskelsen ikke lenger er en barneskoleforelskelse, fjortisforelskelse eller drøm, men virkelighet og sann kjærlighet.

haha, rareste kommentaren jeg noen gang har kommentert på en blogg, innlegget ditt fikk meg virkelig til å tenke over hvor merkelig men alikevell fantasisk kjærligheten er, braa skrevet!

Vilde: Må være noen av de lengste kommentarene jeg har mottatt.. :P

satt liksom å ventet på at du fant en annen gutt, men neida! :D haha, herlig historie da, å om dere holder sammen leeeenge, å kanskje ender opp foran alteret, så er jo dette ganske unikt! :)

Så bra skrevet!

Takk for kommentar. =)

Jeg er 17år og har vært i 4 forhold, men aldri vært forelsket.

Skriv en ny kommentar