Siste del av alt som er

Har du noen gang opplevd motgang?

Kanskje så mye at de dagene du bare opplever litt motgang, føler du at du får kjenne litt på fremgangen? 

Vi er litt for flinke når det kommer til å sammenligne oss med andre mennesker. Når vi opplever motgang her i livet, blir det ofte satt sammen med vårt forhold til andre mennesker. Nå er det selvsagt slik at noen liker å være alene, mens andre misliker det. Allikevel er det en ganske betydelig forskjell på det å sitte alene i et rom, sammenlignet med det å sitte alene - i livet. 



Liksom.. Vi er blitt omringet av sosiale medier fra alle kanter. Det snakkes mye i at mange er opptatte av likes, delinger og oppmerksomhet. Mange får den oppmerksomheten, men vil de egentlig ha den? Jeg har selv opplevd å fått tusenvis av likes, lesere og følgere på diverse medier, ja det gjør meg selvsagt fornøyd, men føler jeg meg bedre eller får noen følelse av at jeg blir mindre alene av det? Nei - tvert i mot. Det er ikke den oppmerksomheten jeg trenger for å kunne føle at jeg lykkes med noe. 

Sosiale medier blir ensomt

Det eneste som får meg til å føle meg alene, er når jeg må sitte på sosiale medier for å se hva folk driver med. Når jeg må sjekke Instagram for å se hva folk gjorde i helgen, eller ta en runde på MyStory på Snapchat for å vite hva folk gjør når det er fint vær ute. Det er nettopp øyeblikkene i de sosiale mediene som også er det vi kan sammenligne oss med i virkeligheten. Hvor mange av oss er det som sjeldent, eller aldri er en del av alt dette? 

Siste tur med berg -og dalbane

Fra jeg startet på videregående til i dag, har egentlig hele greia bare vært en berg -og dalbane. Nå tror jeg derimot at jeg har nådd bunnen av dalen uten noen lyst eller mulighet for en ny tur. Enkelte ting tar faktisk knekken på meg. Selv om jeg til tider har vært veldig frempå, kanskje prestert noen tankeløse handlinger, så vil det ikke dermed si at det har gitt meg mer motivasjon til ting. 

Det er på mange måter ganske vanskelig for meg å vite hva jeg selv holder på å skrive nå, men liksom.. Det har aldri vært meg å legge ut om det heller. Ikke for mye. Alltid tenkt at problemer løser seg best mulig opp dersom man holder de for seg selv. Men slik er det da altså ikke. Ikke bestandig iallefall. Men når du først finner ut av nettopp det, ja da er det som oftest for sent. 

Aldri la en hindring på stien føre til at du snur

 

3 kommentarer

LindaRolijordet-foto

14.07.2015 kl.21:33

Jeg tror også det er viktig å tillate seg selv å kjenne på følelsen av å gi opp litt en gang i blant. Å bare bli på bunnen for en kort stund. Det er i alle fall viktig for meg! Bare slik kan jeg bli bedre og virkelig sette pris på de små, gode øyeblikkene i hverdagen. :)

Stian

14.07.2015 kl.21:34

LindaRolijordet: Bare så synd de små, gode øyeblikkene ofte ikke blir lagt merke til når man er "oppe" igjen.

LindaRolijordet-foto

14.07.2015 kl.21:37

Det er nettopp derfor jeg verdsetter de øyeblikkene jeg er nede, for da kan jeg se ned når jeg er på toppen igjen, og huske på at det finnes faktisk verre ting enn at jeg ikke fikk middagen min rett etter jobb i dag!

Skriv en ny kommentar

hits